Hva skiller EFT og TFT™

Hva skiller EFT og TFT™?

Nedenfor kan du lese fem artikler av Gary Craig der han forklarer forskjellen på EFT og TFT.
Artiklene er oversatt av Anne-Lise Johansen, EFT Norge.

Gary Craig:

Utviklingen av EFT fra TFT™ – del I av V.

Oversatt av Anne-Lise Johansen, EFT Norge

Etter at EFT ble til, har jeg fått talløse spørsmål om hvordan helhetsalgoritmen (bankemønsteret, overs.) kan være like bra som (eller faktisk bedre enn) de individuelle algoritmene som TFT™ består av.

Hvordan er det mulig? Ignorerer vi bare Dr. Callahan sine ubøyelige påstander om de individuelle algoritmene og deres teoretiske validitet? Ignorerer vi også påstanden om at rekkefølgen av bankepunktene er kritiske for suksess? Og hvordan kan vi rynke på nesen av den antatte viktigheten av diagnostisering ved hjelp av muskeltesting, og likevel regne med å få adekvate resultater?

Vitenskap er noe rart. Noen legger fram en brukbar ide og lager en teori som underbygger den. Litt senere er det en annen som leker med samme ideen, finner en måte å utvikle den og lager enda en teori som støtter de nye funnene. Så blir det nye forbedringer, nye teorier som understøtter disse igjen, og slik fortsetter det til den opprinnelige ideen eller produktet blir så godt som perfekt. Denne historien har blitt gjentatt om og om igjen opp gjennom historien. Wright-brødrene ville blitt overrasket om de kunne sett den moderne utgaven av deres opprinnelige ”flyve-maskin”. Andre eksempler er telefoner, biler pc’er og omtrent alle produktene vi bruker i hverdagen vår. Energi teorier er ikke annerledes.

Det er faktisk slik at en som behersker EFT kan gjøre alt som TFT gjør og att på til dekke flere problemstillinger uten å trenge muskeltesting. Er det noen som benekter dette? Dette står selvfølgelig i motstrid til teorien bak bruken av individuelle algoritmer, noe som gjør det litt ubehagelig å skrive denne artikkelserien. Jeg får nok også på pukkelen for det, da de gamle teoriene har gitt oss mye hjelp og stor innsikt. Men det er på tide å sette dem under lupen i utviklingens navn. Dr. Callahan fortjener absolutt all heder for sitt arbeid med å spre kunnskap om sitt arbeid. Uten hans iherdige arbeid, ville vi ikke hatt denne diskusjonen en gang. Det betyr likevel ikke at hans teorier er hellige. Det gjelder også for mine teorier eller all annens for den saks skyld. Vi må være åpne om det skal bli videre utvikling.

I realiteten er det slik at om de eksisterende teoriene er riktige, ville det ikke være mulig for EFT å virke så elegant som det gjør. EFT ville bare virke av og til, men for det meste fuske, da det antatte behovet for ”rekkefølge” stadig blir tilsidesatt.

Eneste ”rekkefølge” i EFT-sekvensen er å arbeide seg nedover kroppen. For å gjøre det lettere å huske. Ingen annen grunn. Det er den samme rekkefølgen hver gang. Du kan jo gjøre det baklengs om du vil – det virker likevel. ”Rekkefølge” kan være av betydning rent teoretisk, men er uten tvil ikke vesentlig i praksis.

Også teorien om at visse bankepunkt er vesentlig for visse problemer (f.eks. lillefingeren for sinne, pekefingeren for skyldfølelse, banking 30 ganger på gamut punktet for smerte) har tvilsom validitet fordi ”snarvei-sekvensen” til EFT gir fantastiske resultater på samme type problemer, selv om en ignorerer disse påstått viktige punktene.

Med tanke på det ovenstående vil du kanskje finne dette interessant. For et par kvelder siden snakket jeg med Dr. Larry Nims som var blitt referert til meg angående EFT. Det viste seg at vi faktisk hadde møtt hverandre i 1992 hjemme hos DR. Callahan i anledning et uformelt seminar om det som den gang hette ”The Callahan Techniques-tm”. Vi har ikke sett hverandre siden. Siden seminaret har Larry utviklet sin egen ”helhets”-algoritme (ganske likt EFT) og rapporterer om gode resultater ved bruk. Han har fullstendig ignorert kravet om ”rekkefølge” i bankingen og han bruker samme bankemønster på alt (lyder dette kjent?). Egentlig har Larry og jeg holdt på med det samme, uavhengig av hverandre, og begge har oppnådd utrolige resultater.

Det er interessant å merke seg at Larry også ignorerer 9-gamut prosedyren og bygger psykologisk reverseringsprosedyren inn i Sekvensen. Dette sparer tid. Jeg har selv eksperimentert med dette i det siste og fått gode resultater. Jeg skal bruke mer tid på å teste ut denne ideen og vil komme tilbake til resultatene etter hvert.

Enda et punkt av interesse. Jeg har fått tilbakemeldinger fra TFT-terapeuter om at de av og til ved en feil har fått klienter til å banke punkt i feil rekkefølge og likevel oppnådd resultater. Ved andre tilfeller har de brukt feil algoritme på et bestemt problem, og til deres overraskelse har klienten likevel opplevd lindring. Merkelig….

Dette ville være svært usannsynlig om de gjeldende teoriene om TFT er riktige. Jeg tror disse ”feilgrepene” vitner om den utrolige kraften som ligger i energi-banking. En må nå likevel lure litt, da de virkelig er motstridende til en del av teorien bak. Jeg er overbevist om at noe annet foregår, og vil utdype dette senere i denne serien.

Å banke på energisystemet mens en har fokus på problemet er en så viktig oppdagelse at den er Nobelprisen verdig. Innvirkningen på all helbredelsesvitenskap må bli enorm. Det er tydelig at vi bare er i startgropen. Heldigvis er det mange som eksperimenterer med denne ideen, og det gjøres stadig fascinerende funn. Med tiden vil vi lære mye mer og kommer til å avvise gammel teori til fordel for ny.

Fortsettelse i del II.

Med fred, Gary

Gary Craig:

Utviklingen av EFT fra TFTtm – Del II av V

Oversatt av Anne-Lise Johansen, EFT Norge

Før jeg fortsetter med denne artikkelserien, tror jeg det er viktig å trekke opp et skille.
De fleste som forsker på terapiformer med energi-banking er psykologer. Så vidt jeg kjenner til, er jeg den eneste forskeren uten psykologisk bakgrunn som legger fram resultater/teorier for offentligheten. Mens andre er dedikerte terapeuter som velger å bli forskere, er jeg en forsker (ingeniør fra Stanford universitet) som har psykologi som lidenskap. Det er helt klart at vi ser på emnet fra helt ulik bakgrunn/synsvinkel og våre konklusjoner vil sikkert kollidere ett eller annet sted på veien.
Det som virker rasjonelt for en psykolog kan jeg oppfatte som vitenskapelig visvas og vice versa. Det er slik vitenskapen gjør framskritt, og det er i denne ånden jeg skriver.

I del I av denne serien hevdet jeg at rekkefølgen, ”orden” i banke-punkter i Sekvensen ikke er av praktisk betydning. Det er litt mer å si om dette før vi går videre til spørsmålet om diagnostisk muskeltesting.

Det eneste praktiske bevis for at ”orden” er viktig som jeg har hørt om, er folk som tilbakemelder det jeg vil kalle en ”uten rekkefølge” sekvens. F.eks. rapporterer DR. Callahan og andre TFT-terapeuter at de har bedt klienter banke Sekvensen i et bestemt mønster (f.eks. Under Arm, Under Øye, Kragebein). Klienten banker og sier så at det ikke har vært noen endring. Så blir det oppdaget at klienten har banket i feil rekkefølge (f.eks. Under Øye, Under Arm. Kragebein). Klienten blir så bedt om å banke på nytt i ”riktig” rekkefølge, og når så skjer, oppleves lindring av problemet. Ut fra dette blir det så konkludert med at ”orden” er viktig.

For meg blir dette en logisk konklusjon bare om det ikke finnes andre mulige forklaringer. Og det er faktisk i hvert fall 3 andre fullstendig logiske forklaringer som, til denne vitenskapsmannens store forbauselse, ikke har blitt vurdert. For eksempel:

1.      I løpet av første runde kan det hende at klienten ikke har banket nok antall ganger, eller fast nok, for at det skulle hjelpe. I andre runde ble bankingen utført bedre og resultater ble nådd.

2.      Med noen klienter kan en oppleve at psykologisk reversering kommer og går svært raskt i løpet av en behandling. Det kan skifte på sekunder. Det er mulig (tror jeg) at PR kunne være tilstede ved første runde og blokkere en ellers effektiv banke prosedyre. Så, ved andre runde, forsvant PR og det ble mulig å lindre problemet.

3.      Første runde kan ha vært effektiv (stor sannsynlighet for dette) men effekten ble ikke registrert av klienten fordi han/hun skiftet fokus til et annet aspekt av problemet. Andre runde har så fokusert på, og lindret det resterende aspektet og så har klienten opplevd effekt.

Hvilken som helst, eller til og med alle disse tilfellene kunne oppstått i en behandling der ”orden” virket vesentlig. Å banke i ”uorden” er bare en av 4 muligheter, og er etter min erfaring den minst sannsynlige av dem. Det er vitenskapelig unøyaktig å konkludere at 1 av 4 forklaringer er Svaret, uten å undersøke alternativene nøye.

Likevel er ingen undersøkelse av dette blitt gjennomført, og konseptet om ”orden” er blitt akseptert som ”sannhet”. Ingen virkelig forsker som jeg kjenner til, vil kjøpe dette.

I tillegg trakk jeg fram i del I i denne serien at om en ignorerer den antatte nødvendigheten av ”orden”, så ser det ikke ut til å ha noen praktisk effekt på resultatene. EFT ville ikke virke om rekkefølgen virkelig var viktig. Og endatil rapporterer enkelte TFT-terapeuter tilfeller der lindring ble oppnådd til tross for at Sekvensen ble banket i ”feil” rekkefølge. Dette gjør at jeg er ganske forundret over grunnen til at ”orden” anses som viktig. Det ser ikke ut til å ha noen virkelig praktisk effekt og er den minst sannsynlige av fire mulige forklaringer.

I del III skal jeg ta for meg diagnostisk muskeltesting.

Hilsen, Gary

Gary Craig:

Utviklingen av EFT fra TFTtm – Del III av V

Oversatt av Anne-Lise Johansen, EFT Norge

Denne delen av serien ser på diagnostisk muskeltesting og en beslektet matematisk feilslutning. For nykommere kan jeg forklare at diagnostisk muskeltesting refererer til en teknikk der terapeuten tester endring i muskelstyrke (ved å trykke ned en utstrakt arm f.eks.), mens klienten sier visse påstander eller holder fast ved bestemte tanker.

På denne måten mener man å kunne finne fram til den nødvendige bankeprosedyren for en gitt klient med et gitt problem. Jeg skal komme tilbake til den matematisk feilslutningen etter at vi har sett nærmere på praksisen med muskeltesting.

Muskeltesting er en kunst. Det er en ferdighet som læres og perfeksjoneres i løpet av måneder og år. Det er ikke noe en blir dyktig til på et kurs. Mange lesere av denne serien er utrolig flinke i denne teknikken og bruker den som bærende element i praksisen. Selv om det er en tydelig nyttig metode, kan muskeltesting likevel ikke anses som absolutt nøyaktig. Jeg kjenner ikke en eneste som driver med muskeltesting som ville stole på denne teknikken for å avgjøre om en skulle ha hjernekirurgi eller ikke. Det er heller slik at muskeltesting utført av en dyktig terapeut, gir gode pekere eller spor å gå etter i letingen etter helbredelses-teknikker som kan være til god hjelp for klienten.

Selv de dyktigste utøvere kan møte problemer som ligger i selve prosedyren. Jeg nevner en del av disse problemene nedenfor, og vil samtidig påpeke at problemene er enda større for nybegynnere.

1.      Utøveren kan lett påvirke resultatet ved å projisere egne meninger eller forutinntatte ideer om hva ”svaret” burde bli. Å ivareta nøytraliteten her krever mye øvelse.

2.      Både utøveren og klienten kan bli psykologisk reversert i forhold til prosessen. Dette kan påvirke resultatet. Det kan til og med gi et svar som er stikk motsatt av sannheten.

3.      Klienter kan noen ganger påvirke resultatet ved å bevisst endre tankene så de ikke blir ”avslørt”.

4.      Noen klienter kan være særlig vanskelige å teste på grunn av massiv reversering og/eller sykdom.

Hovedpoenget mitt er at muskeltesting, særlig i hendene på nybegynnere, har et stort potensial for unøyaktighet. Problemet med unøyaktighet fører til en matematisk feilslutning som ligger til grunn for TFTtm diagnostisering.

Jeg vil først anerkjenne DR. Callahan for hans utregning av at antallet mulige kombinasjoner av de 14 bankepunktene (meridianene) er 87 milliarder. Det er matematisk korrekt. Det som gjør at jeg opplever et seriøst vitenskapelig dilemma er i ideen at muskeltesting kan føre til at en terapeut (selv en nybegynner) finner den

optimale sekvensen for klienten sitt problem, ut av 87 milliarder muligheter.

Matematisk er det det samme som å be terapeuten vandre i en kløvereng på 100 mål og gå rett bort til den eneste firkløveren som fins der … ELLER… be en terapeut løse Rubik’s kube på første forsøk på ett minutt.

Jeg tror at noen få mennesker har utviklet sine psykiske evner så godt at de kanskje kan klare dette av og til. Men selv med denne tanken, tærer det på troverdigheten når en mener en kan lære hundrevis av terapeuter (der de fleste er unøyaktige nybegynnere i muskeltesting), å gjøre nettopp dette hver gang.

Men det ser ut som de gjør det. De får resultater og folk får hjelp.

Så hva er det som skjer? Er resultatet virkelig fordi disse unøyaktige nybegynnerne helt magisk diagnostiserte den kritiske sekvensen (og i ”rett” rekkefølge attpåtil), ut av 87 milliarder muligheter?

Tror du virkelig at de (du) finner firkløveren i enga på 100 mål? Virker det ikke litt for godt til å være sant?

Selvfølgelig fins det en annen mulighet som lett kan forsvares ut fra vitenskapelig tankegang. Den er ikke så lett å få øye på til å begynne med, for den ligger gjemt bak den feilaktige ideen om at rekkefølgen av bankingen er viktig. Om du fremdeles tror rekkefølgen er viktig, tror du også på den matematisk feilslutningen. Du sitter fast i den og all ”vitenskapen” som omslutter den. Tenk på det. Kun om rekkefølgen er avgjørende (og det er det ikke), trenger vi å bry oss med 87 milliarder muligheter.

På den annen side, om rekkefølge ikke er viktig (og jeg håper du har skjønt poenget nå), sitter du igjen med bare 14 meridianer. Da trenger du bare banke på hver meridian for å balansere den. Ingen rekkefølge. Ingen magi. Ingen muskeltesting. Ingen diagnostisering. Hvilken lettelse. Kun enkel logikk som tåler et vitenskapelig blikk. Det er essensen i EFT og det er derfor det virker så bra. Faktisk er det slik, at siden meridianene er så sammenfiltret, trenger du bare banke på halvparten av dem for å sende balanserende energi til alle. Det er essensen i EFT-snarveien.

Når terapeuter bruker muskeltesting, får de en serie bankepunkter som balanserer de samme meridianene som EFT (eller nesten alle helhetsalgoritmer) gjør automatisk.

Fordelen med muskeltesting ligger i at den leder direkte til energimeridianene som er forstyrret, så færre trenger å bli banket på. Som sammenligning kan en tenke seg at på den tida en muskeltester har diagnostisert en forstyrret meridian (og det er vanligvis to eller tre), kan en annen terapeut ha fullført hele EFT snarvei-sekvensen et par ganger og være i gang med neste problem.

Det er alltid farlig å utfordre ”trossetninger”, og jeg vet at jeg har gjort akkurat det for noen av dere. Muskeltesting har kanskje fungert for deg, og i så fall er du fornøyd med resultatene dine. Jeg nekter ikke for det. Tvert i mot støtter jeg deg og dine resultater og gjør honnør for det. Jeg antyder ikke her at muskeltesting er verdiløs eller skal avvises. Tvert i mot tror jeg at i hendene på en flink utøver kan det være et nyttig redskap som også kan føre til nye teoretiske funn. Det kan også gi deg en bedre forståelse for klienten. Men jeg foreslår at du undersøker den teoretiske basis du arbeider ut fra for økt forståelse av ditt arbeid. Jeg antyder også at for de fleste terapeuter, vil jobben kunne gjøres mye mer effektivt med EFT-prosedyren.

Del IV av denne artikkelserien vil ta for seg ”vitenskapen” de individuelle TFTtm algoritmene bygger på.

Med fred, Gary

Gary Craig:

Utviklingen av EFT fra TFTtm – Del IV av V

Oversatt av Anne-Lise Johansen, EFT Norge

Nå skal vi se på ”vitenskapen ” bak de individuelle algoritmene som det undervises i innenfor TFTtm. De presenteres som godt utprøvde sekvenser som kan brukes for spesifikke problemer (f.eks. sorg, skyldfølelse, sinne, fobier, traumer, smerte, depresjon osv.) og dermed unngå behovet for å muskelteste i disse spesifikke tilfellene. En del (men ikke alle) er ganske imponert over dem og antyder høy suksessrate ved anvendelse. Jeg anerkjenner dem også fordi de har ført til mange utrolige helbredelser. Jeg tar av meg hatten for alle TFTtm trenere og DR. Callahan for at de har gjort dem kjent. Mine kommentarer her går ikke på hvor effektive de er.

I stedet vil jeg, sammen med deg, utforske vitenskapen de bygger på. Jeg tror den trenger hjelp.

Som en begynnelse kan vi velge den spesialiserte TFTtm algoritmen for sorg. Sorg er en merkelapp for en emosjonell tilstand som kan være tilstede hos en som nettopp har mistet ektemaken. Under slike forhold tar TFTtm terapeuten fram sorg pilen (algoritmen), sikter på sorg målskiven, og om det er suksess, ser ut til å treffe innertieren…. I alle fall i teorien.

Men hvem garanterer at målskiven virkelig er sorg? Det kan også tenkes at den samme emosjonen kunne omdefineres som frykt for å være alene? Nå snakker jeg ikke om aspekter. Jeg mener at sorg lett kan omdefineres som frykt. Og sorg kunne også omdefineres som skyldfølelse for det ”den sørgende” gjorde eller ikke gjorde i forhold til den avdøde mens han/hun levde. Så hvem skal avgjøre at sorg algoritmen er den rette? Hvorfor ikke bruke frykt algoritmen eller skyldfølelse algoritme?

Denne tråden kan spinnes videre. At noen føler sinne over det noen har sagt om dem kunne logisk sett dreie seg om frykt for hva andre skal tro. Hvis det er mulig, hvilken algoritme skal du bruke? Sinne eller frykt? Og videre - hvor er grensen mellom avhengighetsskapende lyst og tvangshandlinger? Er ikke begge beslektet med, eller har sin årsak i angst? Kan ikke depresjon omdefineres i ord som frykt, skyldfølelse, håpløshet eller skam? Jeg satt en kveld for noen år siden, og grublet over disse merkelappene og fant ut at det var lett å omdefinere en 50-talls emosjonelle problemer som frykten for et eller annet. For eksempel, skyldfølelse er frykten for å bli ”avslørt”. Håndvasking er en tvangshandling som er frykt for basiller, sykdom eller død. Traume er frykt for at den traumatiske hendelsen skal skje igjen. Og så videre.

Det mest opplagte her er at målskivene som skal skytes på med algoritmepilene er upresise. Hvordan kan en løse et problem hvis en ikke vet hva problemet er?

Hvorfor dele ut medisin for kusma om problemet er meslinger? Og videre, om de emosjonelle målskivene ikke kan beskrives helt nøyaktig, hvordan kan en utvikle presise algoritmer for dem? Disse algoritmene må være utviklet på grunnlag av det pasienter eller terapeuter kaller sorg, skyld, depresjon osv. Siden merkelappene ikke er presise, hvordan kan vi da stole på nøyaktigheten i de ”presise” algoritmene som er utviklet fra dem? Merkelig vitenskapelig metode…

Det som er interessant er at disse algoritmene, uansett hvor upresist de er utviklet eller anvendt, har vært årsak til mange suksesser i kureringen av emosjonelle problemer. Det må være en grunn til det, for slike resultater oppstår ikke helt tilfeldig.

Men må vi akseptere de eksisterende forklaringene og overse de opplagte hullene i dem? Skal vi overse at noen TFTtm utøvere rapporterer at bruk av ”feil” algoritme ofte hjelper på problemet likevel? Skal vi også overse det faktum at bevisst unngåelse av punktene i spesifikke algoritmer (og banking på andre punkt i stedet) gir like gode resultater som ved bruk av den oppgitte algoritme?

Jeg later ikke som om jeg sitter med det endelige svaret på dette (forskning på disse tingene er i startgropa), men jeg har en plausibel forklaring på hvorfor de individuelle algoritmene virker til tross for den tvilsomme vitenskapen de bygger på. Her er det: Det alle disse algoritmene har til felles er at de berører 3 eller 4 av meridianene. Siden meridianene er sammentvunnet, er det ganske logisk at ved å banke på 3 eller 4 blir nok energi sendt gjennom hele meridiansystemet til at jobben fikses uansett problem. Det forklarer også hvorfor jeg får rapporter fra EFT utøvere at EFT fikser problemet når de individuelle algoritmene ikke når fram. EFT snarvei sekvensen banker på 7 meridianer, ikke bare 3 eller 4. Sekvensen er grundigere og det er mer sannsynlig at den da klarer jobben. Dette er sunn fornuft. Rimelig vitenskapelig. Det forklarer alt så langt, og strekker ikke fantasien i det hele tatt.

Gitt den ovenstående logiske forklaringen skal jeg nå foreslå en mulig kjempe- utfordring for TFT’ere. Er det ikke mulig å argumentere for at TFTtm algoritmene arbeider ut fra samme konsept som EFT, men at de er dårligere fordi de banker på færre punkter? Jeg kan jo selvfølgelig ta feil, og jeg er åpen for argument om det motsatte. Men akkurat nå støtter resultatene denne teorien.

I del V skal jeg oppsummere hele serien og lage en helhet.

Med fred, Gary

Utviklingen av EFT fra TFTtm – Del V av V

Gary Craig

En oppsummering

Da jeg først lanserte EFT for offentligheten, var mine opprinnelige påstander at:;

1.      EFT ble i hovedsak bygget på mine erfaringer med TFTtm. Det er fremdeles tilfelle, selv om jeg har forkastet elementer av TFTtm som jeg anser som svake vitenskapelig sett.

2.      EFT er en forbedring av TFTtm, da det dekker flere problemområder med bare ett elegant program.

3.      EFT er det neste steget etter TFTtm. Denne tilsynelatende dristige påstanden blir tydeligere for hver dag som går.

Ikke alle trodde meg, selvfølgelig. Hvorfor skulle de det? Jeg er bare en ”elev av mesteren” og, for å gjøre det verre, jeg er ikke psykolog, men en skarve ingeniør. Likevel har EFT blomstret, hovedsakelig pga jungeltelegrafen. Det er som ventet, noen som avviser det, men forholdet mellom tilhengere og motstandere er minst 50:1.

Ens ”trossystem”, selv om den inneholder feil, er ofte vanskelig å sette tilside.

Det var vanskelig nok for terapeuter å godta den bisarre TFTtm behandlingen, selv om resultatene var klare som dagen. Så kommer EFT, pirker bort i TFTtm teoriene og foreslår at du omstrukturerer tankesettet ditt for å imøtekomme en forbedret versjon som med brask og bram kalles ”det neste steget”.

I denne serien har vi hamret løs på den feilaktige forestillingen om at en må ha en bestemt ”orden” i banke sekvensen, og viste at det faktisk ikke har noen praktisk betydning. Om det hadde det, ville EFT feile mesteparten av tida. I stedet er det slik at EFT overgår TFTtm ved å dekke langt flere problemer med en enkel rutine.

Jeg er åpen for tanken om at ”orden” kan være av teoretisk signifikans, men det arbeidet bør være en oppgave for teoretikerne, synes jeg.

Hvorfor skal terapeuten belastes med utallige algoritmer når bare en vil til vanlig løse problemet?

Videre raser hele konseptet om individuelt tilpassete algoritmer sammen når en innser at merkelappene for problemene (sorg, skyld, frykt osv) er lite presise og overlapper hverandre. Med TFTtm er en aldri sikker på verken pil eller målskive. Med EFT forsvinner dette problemet, da samme algoritme brukes på alt.

I tillegg er det absurd at diagnostisk muskeltesting lar selv en nybegynner finne det rette bankemønsteret ut av 87 milliarder muligheter. Da ”orden” ikke er vesentlig, kan de 87 milliarder mulighetene reduseres til 14 meridianer, et håndterlig antall.

Og da disse meridianene er sammentvunnet, er det sannsynlig at om du banker på noen av dem vil du sende balanserende energi gjennom mange av dem, kanskje til og med alle. De individuelle TFTtm algoritmene banker på 3 eller 4 meridianer, og det er derfor de virker. I mange tilfeller er det nok til å klare jobben. På den annen side, er EFT mye grundigere og nytter 7 meridianer (snarvei sekvensen) og det er enda større sannsynlighet for å klare brasene. Og som ventet, viser dette seg også i praksis.

EFT er virkelig det neste steget. Ikke fordi jeg har gjort noen stor oppdagelse. Det er heller fordi tidligere utforsking har havnet i feil retning og gjort tingene mer komplekse enn de trenger å være. Dette skjer ofte i vitenskapelig utprøving, særlig når forskningen dreier seg om noe så nytt og grensesprengende som disse energi terapiene. EFt er så opplagt. Det er det neste steget. Det måtte komme som et fornuftig alternativ til et stadig mer innfløkt system.

Er det noen som fremdeles stiller spørsmål ved dette, kan de tenke på følgende kontrast. Det har vært ganske enkelt for TFT’ere å gå fra TFTtm systemet med multi-algoritmer til EFT tilnærmingen med bruk av en algoritme. De trenger ikke lenger gå rundt og huske mange algoritmer (eller lære dem bort til klienter), og de trenger ikke muskelteste for svar de individuelle algoritmer ikke er skapt til å takle. Denne overgangen fra det komplekse til det elegante, enkle er helt naturlig. Men hvor enkelt tror du det ville være for en EFT utøver å bytte tilbake til TFTtm? Ville noen som begynte med EFT foretrekke å gå fra den ene, høyst effektive algoritme over til 10 eller 15 individuelle algoritmer som bare kan anvendes på en brøkdel av problemene? Ville det ikke være å ta et skritt tilbake? Og i tillegg er EFT lov å diskutere/lære bort helt fritt uten undertegning av innskrenkende kontrakter.

Jeg gjentar, jeg har ikke siste ord her, og jeg er åpen for dine spørsmål og utfordringer. Jeg søker etter sannheten, og er overbevist om at EFT er det neste steget etter TFTtm. Men det betyr ikke at jeg har rett, og om jeg tar feil, vil jeg gjerne få det bevist.

Med tiden forventer jeg at andre forbedrer EFT. Men til så skjer, er EFT en strømlinjeformet, enkel å bruke teknikk som gir lindring til folk hver eneste dag. Jeg er glad jeg fikk ta del i det. Det er det som gir meg energi for tiden.

Gud velsigne dere alle,

Gary